Wp/mos/Kazui

< Wp‎ | mos
Wp > mos > Kazui

B sẽn boond-b tɩ moore wã yaa moore, tɩ b sẽn bʋt-a dũniyã gill zugã yaa kood bɩ bõn-buud b sẽn dɩkd n kõt nebã rɩɩbo. Zĩis wʋsg b sẽn boond tɩ zɛɛg-rɩtb bee Paniceae buudẽ wã.[1]

millet
Subclass ofcereal grain, grain Tekre
Has usefood, drink, flour Tekre

Tɩɩs yaa bõn-buud sẽn tar yõod Azi la Afirik tẽn-kɩremsã pʋga (ãkda Inde, Mali, Nizɛɛr la Nizɛɛr soolmẽ wã), tɩ tɩɩs sẽn be tẽns nins sẽn ket n na n wa wã pʋɩɩr yaa 97%.[2] B nonga bõn-buud kãngã a womdã la a bɩʋʋng wakat sẽn yaa kẽnkẽ wã yĩnga.

B sẽn boond tɩ miletã yita dũniyã zĩis wʋsgo. 3] B sẽn tar n yɩɩd yaa sorgo la piis-rɩk-rɩk-rɩk-rɩk-rɩk sẽn yaa bõn-buud sẽn tar yõod wʋsg Inde la Afirikã babs kẽere.[3] Bõn-buud nins b sẽn boond t'a Finger millet, a Proso millet, la a Foxtail millet me yaa bõn-buud sẽn tar yõod wʋsgo.

Tõe tɩ yaa yʋʋm 7000 la woto la ninsaalbã rɩt-a, la tõe tɩ yaa rẽ n kɩt tɩ "bõn-buud buud toor-toore wã sɩng n be tẽngã pʋgẽ".[4]

Bilgri edit

Naoor wʋsgo, miizã yaa bõn-buud sẽn tar bõn-buudu, sẽn yaa yʋʋmdã, la sẽn tar zĩ-bʋgs sẽn yaa wa weoogã. B sakdame tɩ komã la weerã sẽn yaa to-to wã namsd-b wʋsgo, la b tara nafa sẽn yaa toɛy-toɛyã sẽn yaa toɛyã.[5]

Sebtiisi edit

  1. https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/millet
  2. McDonough, Cassandrea M.; Rooney, Lloyd W.; Serna-Saldivar, Sergio O. (2000). "The Millets". Food Science and Technology: Handbook of Cereal Science and Technology. CRC Press. 99 2nd ed: 177–210.
  3. https://web.archive.org/web/20181001231759/http://www.fao.org/docrep/T0818e/T0818E00.HTM
  4. http://www.fao.org/docrep/W1808E/w1808e0l.htm
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5489704