Swåmp (Fungi) å gjaar æ fungi. Dihæer æ eukaryotisk mikro-organisme som hår en cellkjaan, mitokondrie å e endoplasmatisk retikul. I dett positj åskjille dem sej fra bakterie. Dem åskjille sej fra plantje gjennem å mångel klorofyl, som pobringe å dem hår en anjer ernæerengswis. Just som dywr æ dem heterotrof, dæ will sej å dem behyeve dæeres organisk byggkluejse for cellbyggels (grye) å ska to fra dem fra anjer (dyej) organisme.
Swåmp åskjille sej fra dywr fåde dem hår en cellwægg (bestoenje å kitin):
| eukaryot | autotrof | cellwægg | |
|---|---|---|---|
| swåmp | jå | nej | jå, kitin |
| plantj | jå | jå | jå, cellulos |
| dywr | jå | nej | nej |
| bakteri | nej | nej | jå, mukopeptid |
Swåmp æ anaerob, men æven we maaið law koncentratione å iltj æ grye en muliheð.
Byggels
editDi fleste swåmp bestoe å troj (filamente elle hyfe) som ujgriene sej å grye uj øve elle i substrate hwopo swåmpe grye. Hyfen bestoe å åskjillie celle som skjille sej gjennem twaaswægge me en perforation. Totale å hyfen hiete mycelie. Trojen blywe lenger å forlengels po enjsije.
Ernæereng
editMiljeti dywr føarst liej efte dæeres fyej, do iete å inworts fordyej dett, æ dæ lawe om for swåmp. Dem lieve i å po dæeres fyej. Hwes organisk molekul æ for stuar for å to opp, do ujlokke dem fordyejenj enzyme som splitte molekulen i menje jenheðe som dæerimuej kan tos opp.