Wp/ann/Mbuban Îchaka

< Wp‎ | ann
Wp > ann > Mbuban Îchaka

Mbuban Îchaka ìre ikpa èyi Emmanuel Isidore Eneawaji ogebe. Ìge ikpa yi inyi nsabọn uwuikpa eyi etete. Ikpa yi ikaan̄ akọp mè ibot iba, mè ikaan̄ efit akpọk ge mè akọp go [150 pages]. Me agan̄ okputut ikpa, mîkpa iwele ebi kè ikọ òyọyọt. Egon ikpa yi me emen acha 2010. Ọmọ ore adasi ikpa egebe me usem ebi ijọn̄ ama me otutuuk Naija Delita agan̄ mbum-ura.[1]

Inu Îtumube Ikọ Ifolek

Ikpa yi ìtumu ikọ ifolek orọmijọn̄ ama ebi Obolo me mgbọ oraraka mè ike ebiene ekisa irek kiban̄ me ama isa ìkìrọ mkpikpak mè isa me ikeya ichaka mbuban. Îtumu si ifolek usini orọmijọn̄ ebi ama ekirọ echi ìkanwọn mije ìkachieek mè utoon̄ mè mbene-ngwuun̄ inin̄ ama.

Ikpa yi îben ama iba — Okwuka mè Amugwem — itọt. Mîmun̄ ike ama Okwuka okupbe me udun; ebiene si eyaka ikiluk ugwem me ukpook mè ufiek-owot. Ire, me Amugwem, mîmun̄ utoon̄ mè mbene-ngwuun̄ me emen; ebiene eyaka ikiluk ugwem me utelelek mè ubelejit inan̄a me ike orọmijọn̄ kiban̄ orebe eyi òkikpọ mgbọ-isi [forward-looking traditions].

Ikpa yi ìkijeen̄ ibe ke ata orọmijọn̄ ìkirọrọ inyi ama òbene igwuun̄, sà ijo orọmijọn̄ okirọ mè ama ikup chieen̄ ge, ire ìkayiyiyala ìta.


NrọnnyeEdit

  1. http://www.obololanguage.org/en/mbuban-%C3%AEchaka